torsdag 5. januar 2017

På vei mot Akademisk AS? Ikke økt incentivstyring!

Dag Hessen har skrevet kronikk i Aftenposten 5. januar 2017, der han mener universitetenes rolle som motvekt i et post-fakta samfunn er truet av at de blir stadig mer markedsrettet. I god postfaktuell ånd bryr Hessen seg lite om fakta stemmer med hans egen frykt.

Dag Hessens kronikk er spekket med påstander som skal underbygge hvordan universitetene blir drevet i markedsrettet retning. Nederst i denne artikkelen har jeg identifisert åtte slike påstander. I kommende blogginnlegg skal jeg ta for meg flesteparten av disse påstandene. Påstand 1 og 2 er såpass generelle at det kan argumenteres både for og imot. De andre seks er enten feil, eller i beste fall upresise.

Finansieringssystemet for universitetene
Hessen skriver: «Markedets terminologi har for lengt inntatt universitetene, vi har for lengst vent oss til en kvantitativ omtale av vår virksomhet som produksjon av publikasjoner, studiepoeng, studenter, master- og doktorgrader, og en stadig større del av universitetenes økonomiske incentiver er knyttet til denne produksjonen.» (min understreking; påstand 3). Siste del av denne påstanden kan faktisk undersøkes empirisk. Det har faktisk noen allerede gjort. I forbindelse med fusjonen med Høgskolene i Gjøvik (HiG), Ålesund (HiÅ) og Sør-Trøndelag (HiST), har NTNU foretatt en slik gjennomgang. I et meget grundig notat går de gjennom utviklingen fra 2004 til 2014 for sine institusjoner, pluss Universitene i Oslo (UiO) og Bergen (UiB). Grovt sett viser denne analysen følgende:
  • I gjennomsnitt kommer 77 prosent av inntektene til universiteter og høgskoler (UH-sektoren) i form av en grunnbevilgning, altså midler fra staten, mens 23 prosent kommer fra eksterne midler (som også gjerne er statlige midler gjennom Forskningsrådet). Dette er blant den høyeste andelen blant OECD-land.
  • Av grunnbevilgningen kommer i gjennomsnitt for hele UH-sektoren 30 prosent fra en resultatbasert del, altså det som Hessen omtaler som «økonomiske incentiver knyttet til […] produksjonen».




Stadig mer incentivstyrt?
Dag Hessen påstår at de resultatbaserte midlene i grunnbevilgningen har fått økt betydning. Dette har også NTNU undersøkt. Tallene for utviklingen fra 2004 til 2014 viser det følgende:
  •  De tre høyskolene har fått økt den resultatbaserte andelen av grunnbevilgningen ganske betraktelig. Dette skyldes først og fremst at de uteksaminerer mye flere studenter.
  • NTNU har økt den resultatbaserte andelen noe.
  • UiO og UiB har en nedgang i andelen resultatbasert finansiering.
For Hessens eget universitet viser altså tallene det akkurat motsatte av det han hevder: det er en stadig mindre del av UiO (og UiB) sine økonomiske incentiver som er knyttet til produksjon!

Det skal også legges til at veksten for alle de 6 omtalte universitene og høyskolene har vært betydelig i perioden. Realveksten varierer mellom 10-13 prosent for de tre universitetene opp til 23% realvekst for HiÅ.
Det er sannelig ikke lett å holde orden på fakta i en post-faktuell tid. 

-------

Påstander i Dag Hessens kronikk «Den farlige veien mot et akademisk AS» i Aftenposten 5. januar:
1.       Hele opplysningstiden og den påfølgende vitenskapelige revolusjon og samfunnsutvikling er i vesentlig grad drevet av universitetene, og spesielt innen teknologiske fag, realfag og medisin leveres kontinuerlig patenter og kommersielle nyvinninger.
2.      Den nordiske modellen knaker under økende ulikheter, slik universitetenes autonome rolle er under press.
3.      Markedets terminologi har for lengt inntatt universitetene, vi har for lengst vent oss til en kvantitativ omtale av vår virksomhet som produksjon av publikasjoner, studiepoeng, studenter, master- og doktorgrader, og en stadig større del av universitetenes økonomiske incentiver er knyttet til denne produksjonen.
4.      Nytteverdi betones stadig oftere. I de suksessive stortingsmeldinger har det vært en påtagelig dreining fra det vi kan kalle erkjennelsesdrevet forskning til innovasjonsdrevet forskning, og vi snakker da om innovasjon i kommersiell forstand.
5.      Innføringen av innovasjon, og vi snakker da ikke om intellektuell innovasjon, som en fjerde hovedaktivitet i tillegg til forskning, undervisning og formidling kom for få år siden ganske så plutselig fra departementet, og ble banket igjennom uten noen prinsippdiskusjon.
6.      Samtidig dreier finansieringssystemene i samme retning, med EUs flaggskip Horizon 2020 i front med ganske eksplisitte krav om kommersielle prosjektpartnere på prosjektsøknadene.
7.      Også her hjemme ser vi tegn på at den programstyrte forskningen med sektorvis bevilgning fra departementene dreier i samme retning, selv om fri prosjektstøtte gledelig nok har økt. Økt insitament til næringslivets egen forskningsdrevne innovasjon, som har vært svak her til lands, er derimot noe som bør stimuleres – og gjerne i samarbeid med akademiske institusjoner.
8.     Universitetene har kontinuerlig reformert seg selv fra innsiden mens prinsippet om selvstendighet og uavhengighet har stått fast, og nettopp denne autonomien er sentral.


Ingen kommentarer: