fredag 27. april 2012

På jobbjakt

Den 7. mai gikk jeg av som statssekretær i Kunnskapsdepartementet etter eget ønske. Nå er jeg rett og slett på jakt etter ny jobb. Det er bare å ta kontakt på klekve (at) gmail.com.

Min idealjobb er i skjæringspunktet mellom forskning/forskningsledelse/forskningsadministrasjon, politikk og samfunn. Idealjobben har mye strategisk innhold. Jeg kunne også gjerne begynt å lede mennesker mer direkte enn jeg har gjort hittil i karriereren.

Så, for den som er interessert, her er mer om meg:

Hvem er jeg?
Jeg er en 44 år gammel (f. 1968) gift tobarnspappa fra Nesodden utenfor Oslo.

Fra 2007 har jeg vært del av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Først som politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, og fra 2009 som statssekretær. Våren 2011, fram til 7. mai, har jeg vært statssekretær for Kristin Halvorsen i samme posisjon.

Fra 2004 til 2007 arbeidet jeg i Abelia, kunnskaps- og teknologibedriftene i NHO. Der var jeg næringspolitisk rådgiver med ansvar for forskningspolitikk og med mye arbeid knyttet til formidling, media og lobbyarbeid.

I 2001 avsluttet jeg doktorgraden i biologi ved Universitetet i Oslo. Forskningen til doktorgraden og påfølgende post doc arbeid har handlet om diversitet hos saltvannsfisk.

Hva kan jeg?
’Potet’ er den beste betegnelsen på meg. Jeg er opptatt av, og interessert i mange ulike fagfelt.   

Jeg er utdannet biolog, og er glad i forskning. Jeg savner egentlig å bruke hodet så intenst og så i dybden som man kan gjøre som forsker.

Politisk arbeid har vært en viktig del av mitt liv. Fra 1988 til 1997 hadde jeg mer eller mindre kontinuerlig verv innenfor Sosialistisk Ungdom (SU) og Sosialistisk Venstreparti (SV), blant annet som leder SU og i leder av SVs utenrikspolitiske utvalg. Jobben som statssekretær har gitt en unik innsikt i politiske beslutninger.

Som statssekretær har jeg hatt ansvar på vegne av, og i samarbeid med statsråden, for alle deler av politikken innenfor forskning, høyere utdanning, studentvelferd og livslang læring. Jeg har vært veldig tett på all politikkutviklingen innenfor hele feltet, både som politisk rådgiver og som statssekretær. Oppsummert vil jeg si at mine strategiske evner og evner til kommunikasjon har blitt utfordret, men at det har fungert på en god måte.

De forskjellige dimensjonene i jobben kan for eksempel beskrives på denne måten:
  • Politisk og strategisk lederskap for politikkutvikling: I arbeidet med de aller fleste Stortingsmeldingene i perioden 2007-2011 har undertegnede, sammen med statsråden, drevet det strategiske politiske lederskapet for politikkutviklingen. Disse stortingsmeldingene inkluderer Stortingsmeldingen om kompetanse («Utdanningslinja»), om den nye grunnskolelærerutdanningen («Læreren – Rollen og utdanning»), Forskningsmeldingen «Klima for forskning» og stortingsmeldingen om sosial- og helsefagutdanningene («Utdanning for velferd»). I disse meldingsarbeidene har mitt ansvar vært å utvikle ny politikk i det daglige i samarbeid med embetsverk som kan komme fram til politisk beslutning.
  • Budsjettarbeid: Jeg har hele tiden hatt det praktiske ansvaret for statsbudsjettarbeidet for statsråd Aaslands felt, både som politisk rådgiver og statssekretær. Det innebærer både utforming av fagbudsjettene i samarbeid med embetsverket, men også for å utforme forslagene til prioriteringer for statsråden. 
  • Forankring og kommunikasjon med Storting og partigrupper: I en koalisjonsregjering utgjør forankring med regjeringens partigrupper på Stortinget et betydelig arbeid. Dette har vært mitt ansvar.
  • Utadrettet profilering: Jeg har hele tiden hatt ansvar for statsrådens utadrettede profil. Hovedvekten har vært på å bygge en profil preget av troverdighet og seriøsitet, som har gitt statsråden en svært god posisjon innad i sektoren som omhandler forskning og høyere utdanning.

Hva er mine personlige egenskaper?
Jeg har lett for å samarbeide med andre og har stor simultankapasitet. Dette har vist seg i praksis ved at jeg er involvert i mange forskjellige prosjekter med ulike personer. Jeg er selvstendig og effektiv, og jeg liker utfordringer.

Hva slags arbeid søker jeg?
Jeg er først og fremst ute etter en stilling som er utfordrende og som innebærer utvikling. Etter en ganske lang periode knyttet tett opp mot politiske beslutninger søker jeg meg noe bort fra direkte arbeid i forhold til politiske myndigheter. Jeg ønsker gjerne å få brukt mine strategiske evner. Jeg trives også godt med å jobbe med, og lede mennesker. Jeg ønsker gjerne å utvikle mine direkte lederegenskaper.

Jeg er å få tak i på klekve (at) gmail.com

lørdag 14. april 2012

Skidronninger og mattedronninger

Det er stort behov for å styrke realfagene (eller MNT-fagene: Matematikk, Naturfag og Teknologi). Mange forslag kommer opp. Ett av forslagene er å lage egne eliteskoler for realfag (eller som FrP sier: "statlige" eliteskoler for realfag). Egne "eliteskoler" modellert etter Toppidrettsgymnasmodellen høres besnærende ut, men er riktig svar på feil spørsmål.

Det store skiftet vi må få til for MNT-fagene handler om å løfte over hele fjøla - det handler ikke om å løfte fram noen få spisser, slik som det gjør for toppidrettsgymnasene. Det handler ikke om å få fram noen får skidronninger som Marit Bjørgen. Det trengs en fundamental endring i MNT-fagenes plass i det norske samfunnet: Det er lenge igjen før erkjennelsen har sunket inn om at MNT-fagene er grunnlagsfag for veldig mye annet. MNT-fag må bli nyttige og populære verktøy for både lærere, biologer og ingeniører.

I framtida kommer vi ikke til å trenge noen få, briljante realister. Vi kommer til å trenge mange. Dessuten kommer vi til å trenge mange som er trygge på realfag som skal utdanne kommende realister. Da er ikke eliteskoler svaret - alle skoler i Norge bør være realfagsskoler!

torsdag 5. april 2012

Tidfestet treprosentmål er fortsatt uegnet

Arbeidet med en ny forskningsmelding (legges fram våren 2013) er i full gang. Mange lager gode innspill. Det er vanskelig å konstruere nye virkemidler som bringer forskningen videre. Da er det lettere å foreslå mer penger, og hva er vel lettere enn å foreslå tre prosent av BNP til forskning innen et årstall?! Og hva er vel mer passe langt unna enn 2020?

Å bruke et innsatsmål basert på Bruttonasjonalprodukt (BNP) som styringsredskap har vist seg helt ubrukelig. Det fører også til at forskningsdebatten degenererer. Et hvert statsbudjsettframlegg fra regjeringen vurderes ut fra følgende likning:

Hvis Vt+1 > (FoUm/BNPm - FoUt/BNPt)/(m-t), så er statsbudjettet bra, hvis ikke er det dårlig.

t er året vi er inne i.
m er året man har funnet ut at treprosentmålet skal oppnås.
Vt+1 er veksten i forskningsinnsatsen i år t+1
FoU er Forskning og utvikling i statsbudsjettet
BNP er Bruttonasjonalproduket

Altså: Man finner ut hvor mye som mangler for at forskning og utvikling i statsbudsjettet skal utgjøre tre prosent av BNP. Deretter deler man det på antall år det er igjen til målet skal innfris. Hvis veksten i forskningsinnsatsen er større enn denne summen er man glad, hvis ikke svikter regjeringen. Gjerne fundamentalt.

FoU som andel av BNP er uegnet
Norges BNP påvirkes først og fremst av oljeprisen, og deretter at dollarkursen. Dersom man bruker FoU som andel av BNP som målestokk får man følgende sammenhenger:
  • Krig og uroligheter i oljeproduserende land er dårlig for forskningen
  • Finanskrise er bra for forskningen
  • Arbeidsløshet og nedgang i norsk økonomi er bra for forskningen
  • Framgang for eksportbedriftene er dårlig for forskningen
Ved å knytte vurderingen av forskning til BNP får man dermed meningsløse sammenhenger. Norges FoU som andel av BNP har gjort ett veldig byks oppover: Det var da forrige finanskrise slo inn for fullt i 2008/2009. Uten å gjøre noenting, hadde vi plutselig kraftig framgang i FoU som andel av BNP.
Hvordan Kunnskapstriangelet skal fungere er en viktig forskningspolitisk debatt.



La oss debattere virkemidlene
Norsk forskning er i framgang. En rekke virkemidler er etablert og/eller styrket:
  • Kvalitetsvirkemidlene Sentre for fremragende forskning (SFF) er supplert med Sentre for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) og Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME). Dette er kraftfulle virkemidler som samler kritisk masse.
  • Den åpne konkurransearenaen for fremragende forksning (FRIPRO) er styrket med 160 millioner fra staten og ytterligere 100 millioner fra universitetene. Dette styrker kunnskapsberedskapen og sikrer forskninings- og nysgjerrighetsdrevne forskningsprosjekter finansiering.
  • Vitenskaplig utstyr har en fast årlig bevilgning i Norges forskningsråd på 280 millioner. Det betyr forutsigbar utvikling av forskningsinfrastrukturen.
Spørsmålet bør være: Hva kommer som det neste? Hva slags virkemidler trengs for å styrke norsk forskning. Trengs det flere virkemidler som styrker samspillet mellom forskning ved universiteter/høyskoler, forskningsinstitutter og næringsliv? Trengs det sterkere arbeidsdeling i forhold til internasjonal forskning, spesielt EUs neste forskningsprogram Horizon2020? Det er mange gode forskningsspørsmål. Når vi skal nå treprosentmålet er ikke et av dem.

Hva har hastighet å si for smittespredning?

I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...