fredag 28. mai 2010

HTC-indusert windows-tilbakefall

Blue screen of death, tilfeldige omstarter, nye versjoner av operastivsystemet der det som virket var tatt bort og nye problemer ble introdusert. Skrekk-minner fra tidlige utgaver av windows for PC'en. Først med windows xp ble det det å bruke windows i nærheten av like bra som å bruke mac.

Så klok av skade ønsket jeg meg selvsagt en iphone. Men jobben sier at sikkerhetsinnstillingene iphone kan tilby ikke er bra nok (er det mulig å tro på det, forresten?). Men en touch-telefon med stor, flott skjerm er likevel noe å ønske seg. HTC hørtes bra ut. De fleste anbefalte en htc med Android operativsystem. Google? Det hørtes fornuftig ut. Men neida, heller ikke den var sikker nok (litt lettere å tro på. Kanskje.). Da var alternativet en HTC med windows mobile.

Valget falt på HTC touch 2 pro. Og la det være sagt - jeg (tror jeg) er godt fornøyd med selve telefonen: Skjermen er stor og jeg syns det er verdt å ha en litt tung telefon for få fullt tastatur. So far so good.

En god venn med godt over middels microsoft-kompetanse advarte likevel: "Ikke kjøp deg htc med windows - da må jeg bare høre på klaginga di". Da burde det ringt en bjelle. (Og nå kan jeg heller ikke sutre til ham. Han har gardert seg.).

Så da er vi tilbake til 1996: Microsoft prøver å lage noe som er like bra som apple sine produkter. Så det var ikke veldig overraskende at mye av interface'n var kontraintuitiv. Det var selvsagt ikke noe problem å få innstallert en app som gir FM-radio. Det var bare sinnsykt komplisert, og innebar selvsagt å gå inn i filer i operativsystemet og rename noen filer og legge til noen parametre. En klassiker! Men etterhvert ble man jo vant til å bruke telefonen.

Men så oppstod det et problem: Øretelefonene begynte å kødde. Tur til IT-drift. Og selv om jeg ikke hadde bedt om det, skjedde det som alltid skjedde når noe var galt med PC'en i gamle dager: Oppdatering av OS! Nå er jeg den lykkelige eier av windows mobile versjon 6.5.

I den forrige utgaven var det litt irriterende at programmer ikke avsluttet skikkelig - de fortsatte å gå i bakgrunnen. Det kunne man se ved å klikke fram aktive programmer. Hva har de gjort med dette problemet i den nye versjonen? De har selvsagt fjernet den funksjonalitetet som viser aktive programmer. Surprise! Og tror jeg at programmene har begynt å avslutte på skikkelig vis? Neppe! Og hva har jeg fått på kjøpet i den nye versjonen? Tilfeldige omstarter, særlig hvis jeg skifter fra liggende til stående display. Fullstendig freeze. Vilkårlige skifter mellom forskjellige metoder for å vise fram informasjon.

Og til slutt det som alltid skjedde for hver oppgradering av windows i gamle dager, og for hver versjon av Internet Explorer i mer moderne tid: Hvor sakte er det mulig å få en mobiltelefon til å reagere. Jeg slår dere alle. Lett!

torsdag 13. mai 2010

Vinnerne er kåret: En kraftuttrykklassiker?

Det er alltid slik at den som tar i kraftigst og bruker de saftigste ordene får de største oppslagene - som regel. Etter et usedvanlig kort møte i juryen har vi glede av å utpeke vinneren i forbindelse med framleggelsen av Revidert Nasjonalbudsjett: Forskerforbundet!

Pressemeldingen "Regjeringen går bort fra lik rett til utdanning" kan bli en klassiker og demonstrerer til fulle at aldri så galt kan det bli enda verre. Og hvem kan lenger påstå at regjeringen ikke handler? I følge Forskerforbundet innebærer dette RNB at regjeringen "fjerner seg [...] fra lik rett til utdanning", "en ytterligere forverring av de ansattes arbeidsvilkår vil finne sted", "kvaliteten på undervisningen vil bli skadelidende" og "dette vil svekke den forskningsbaserte undervisningen". Ikke dårlig!

Venstre berømmes med en hederlig andreplass. Overskriften "Stabilt sideleie for forskning og nyskaping" lovet godt, men dommedagsprofetiene i brødteksten er alt for svake. Hadde det vært en felles jury som også hadde tatt hensyn til grunnutdanningen, hadde nok den fiffige setningen "Regjeringens fremste satsing på skole etter fem år er fortsatt en halv lovpålagt banan," gitt enda høyere uttelling. Juryen konstaterer at Unge Høyres ord-, karakteristikk- og metaforsmie nå har fått en alvorlig konkurrent.

Juryen gratulerer Forskerforbundet og Venstre med vårens øverste pallplasser og ser fram til at dette toppes skikkelig når statsbudsjettet legges fram i høst. Til lykke!

torsdag 6. mai 2010

Vanskelige ord: Lansiktighet og stabile rammebetingelser

Hørte Elisabeth Aspaker i Stortinget i går. Hun klaget på manglende langsiktighet og manglende stabilitet i rammebetingelsene (hun mente de hadde fått endret rammebetingelsene). Etterhvert kom det fram at skolene hun talte på vegne av (prisverdig nok, i og for seg) var finansiert av et system der de fikk støtte per elev. Så viste det seg at de endrete rammebetingelsene handlet om at de hadde fått færre elever og dermed lavere inntekter. Ubehagelig? Helt sikkert. Uventet? Det burde det ikke være.
Også i forskningspolitikken og fra unversitetene blir det hele tiden hevdet at man må ha stabile rammebetingelser og langsiktighet, og derfor må ha flerårige budsjetter. Jeg har ingenting i mot flerårige budsjetter, men det kan da umulig være mangel på langsiktighet og stabilitet innenfor forskning og høyere utdanning: Budsjettene har økt jevnt og trutt og under skiftende regjeringer.
Men også de som får nøyaktig det samme beløpet hvert år klager på stabilitet og rammebetingelser.
Noen ganger virker det som det faktisk bare handler om å øke bevilgningene, og at "langsiktighet" og "stabile rammebetingelser" høres fint ut og kan brukes som argument...

søndag 2. mai 2010

Lettvinthetens allianse?

Det som er surt med å være i posisjon er at man alltid må sjekke tall. Det kravet ligger ikke på opposisjonen eller aktørene i forskningslandskapet. Og når vi får kvalitetssikret tallene, og det viser seg å ikke holde mål, er de for lengst i gang med å hoste fram neste (tvilsomme) tall. To eksempler:
  • "100 årsverk brukes til bortkastede forskningssøknader". Universitetet i Oslo har regnet "på baksiden av en konvolutt" og funnet ut dette. Og før noen får sagt "Marie Antoinette" stiller opposisjonen på Stortinget spørsmål i Stortinget om ikke dette er sløsing med penger. Men bør det ikke stilles noen spørsmål: Er det riktig at det brukes 3-4 uker å lage en søknad? Er 100 årsverk mye - med tanke på at det jobber mange tusen vitenskaplig ansatte ved breddeuniversitetene? Er arbeidet som legges ned i en søknad alltid bortkastet dersom søknaden ikke støttes?
  • "Underfinansiering av stipendiatstillinger begrenser handlingsrommet". Universitetet i Oslo har også regnet ut hvor mye de mener handlingsrommet begrenses fordi rekrutteringsstillingene ikke er finansiert like mye som de koster. Da er det ganske overraksende å lese "Sektoranalysen" for universiteter og høyskoler. Der kan man lese at Universitetet i Oslo slett ikke ansetter stipendiater og postdoc'er de har fått penger til. UiO har faktisk over 100 færre rekrutteringsstillinger enn de har fått midler fra KD til. Hva betyr det - har de skaffet seg handlingsfrihet på egen hånd? Det burde vel også komme fram i det offentlige ordskiftet.
Nå som tallene er på bordet, regner jeg med at "lettvinthetens allianse"er på full fart videre til neste regnestykke. Neste gang skal jeg sjekke tallene i løpet av en halv time.

Hva har hastighet å si for smittespredning?

I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...