Høyre-hurra for rangering?

I Stortingets budsjettdebatt onsdag 9. desember påsto Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker at Høyre aldri hadde tatt til ordet for rangering av elever. "Høyre har aldri tatt til orde for verken rangering eller kommersialisering av skolen", sa hun.

Hva med Aftenposten 26. juli 2009: Vil gi gullmedalje til de beste 1.-klassingene ?

Men det er kanskje ikke rangering?

Julepepperkakenytt 2: Julekrybben

Basusjernet er på plass i pepperkakekrybben, så alle hjerter gleder seg. De tre vise menn, Mumiepappa, Snusmumrikken og Pepperkakemannen kom ridende på sine dromedarer, og Pepperkakemamma-Maria fikk blå kjole. Pepperkake-Josef hadde visst ikke så mye han skulle sagt.

Palmen ble tredimensjonal og stjerna skinner over huset dere a'Jormormatja bor. Og bare for å presisere: Årets pepperkakejulekrybbe er ikke uttrykk for noen ny-religiøsitet. Tidligere pepperkakekonstruksjoner inkluderer både Millenium Falcon og Barad-dur. For ikke å snakke om en rekke borger med grusomme seigmann-blodbad. Og nå er det nesten unge-fritt på kjøkkenet når pepperkakene lages.

Pepperkakejulenytt: Kameler og dromedarer

Hva skal man ha i pepperkake-julekrybben - en dromedar eller en kamel, og hva er egentlig forskjellen?

Kamel (Camelus bactrianus) er det klassiske dyret med to pukler. Kamelen er mer enn et ørkendyr. Den tåler mye kulde, og er utbredt i det østlige og indre Asia. Det er rundt 1,4 millioner kameler i menneskenes tjeneste. Bare en liten populasjon på 950 dyr lever vilt, blant annet i Gobiørkenen. Kamelen kalles for "Bacterian camel" på engelsk (og da smitter ordet "Baktriakamel" til norsk).

Dromedarer (Camelus dromedarius) fins det mange flere av - 13 millioner i menneskenes tjeneste. Dromedaren er høyere og raskere enn kamelen (Rundt 13 km/t mot 4 km/t). Det er nok dromedaren som sto utenfor julekrybben til basusjernet for et par tusen år siden. Man regner med at den ble innført til Midt-Østen rundt 200 år før kristus.

Dromedarer fins i prinsippet ikke i vill tilstand, men en populasjon av dromedarer har etablert seg i Australia og oppfører seg som ville dyr. De utgjør kanskje så mye som en million dyr og er et stort problem for austalsk landbruk. Dromedaren kalles for "Arabian camel" på engelsk.

Torbjørn Egner har popularisert dyrene i sin høydramatiske avlevering fra Kardemomme by:

DEN TALENDE KAMEL

Jeg går i rute mellom sør og nord
med pepper og kanel,
og jeg er kjent i alle byer
som den talende kamel.
Og det å tale lærte jeg som liten
av en dromedar –
som hadde lært det av sin mor,
som hadde lært det av sin far.
(Det gjøres oppmerksom på at kamel og dromedar er to separate arter, og neppe kommuniserer stort i det fri. Lamaen og (du store) alpakka er også med blant kameldyrene).

Listenytt: 2000-tallets ti beste plater

Dagsavisen kårer 2000-tallets 40 beste skiver. Flott tiltak - lister er gøy både når de er gode og når de er dårlige! Denne uka offentliggjorde de plass 40 til 11. Dette er dermed en kombinert min mening/gjettekonkurranse/protest/whatever. Det er i hvert fall en god grunn til å lage lister:

Protestlista:
Disse skulle ikke stått på plass 40 til 11, for de burde vært på topp 10! (Det er mange nok som klager på Marit Larsen og sånn, så det gidder jeg ikke):

1. Queens Of The Stone Age: «Songs For The Deaf» (2002): Å gjennoppdage rocken og grønsjen og mye annet gøy. Kongeplate!
2. Arcade Fire: «Funeral» (2004): Denne fortjener kanskje en plass på topp ti. Oppsiktsvekkende debutalbum. Nytt, men samtidig kjent-følelse.
3. White Stripes: «White Blood Cells» (2001): Er ikke dette kanskje det beste White Stripes-albumet? Men jeg kan sikkert godta en tre-fire av Jack Whites andre prosjekter....

Topp-ti-lista jeg ville hatt (rekkefølgen er nok avhengig av humør):

1. Antony and the Johnsons: "I Am a Bird Now " (2005): et album så intenst at det fremdeles gir gysninger. Kompromissløst. Vakkert.

2. Nellie McKay: "Pretty Little Head " (2006): Et fyrverkeri av et album. Alle former og stiler. Humor og alvor. Og den intense New York følelsen.
3. System of a Down: "Toxicity" (2001): Armensk punk-trash metal har vel aldri vært bedre. Det går i hundre, men det er noe så poppete som melodier og harmonier som virkelig gjør dem. Mezmerize er også verdt penga. 
4. Bruce Springsteen "We Shall Overcome: The Seeger Sessions" (2006): Han hadde jeg egentlig gitt opp omtrent 15 år før. Det er friskt og skranglete. Dessverre (gjen)oppdaget jeg mannen like etter konsertene...
5. Nick Cave and the Bad Seeds: "No More Shall We Part" (2001): Hvis du er deprimert, og slett ikke har noe behov for å få opp humøret er dette den rette plata. Soundtrack of bad days.
6. Fever Ray: "Fever Ray" (2009): Farlig å kåre en så ny plate til en av tiårets beste. Men den er noe annet. Den som vil høre Karin Elisabeth Dreijer Andersson (også kjent fra Röyksopp) sin rene, vakre stemme, får ikke det. På coveret ser hun ut som Ozzy Osbourne, og inni er det mørk elektronika, alltid med en forvridd stemme.
7. Tom Waits: "Alice" (2002): Under tvil. Kanskje mest en unnskyldning for å få inn mannen. De fleste andre vil heller ha "Orphans: Brawlers, Bawlers & Bastards" (2006). Jeg skal høre litt mer på den, og se om jeg ombestemmer meg.
8. Wolfmother: "Wolfmother" (2005): Et debutalbum som begynner som et-eller-annet klassisk fra 70-tallet som jeg aldri fikk fot for og slutter i nabolaget til Jack White. Gutta fra 70-tallet påstår at alt er gjort før. Sikkert riktig. Men det rocker.
9. Madness: "The Liberty of Norton Folgate" (2009): Enda et potensielt valg som kanskje ikke tåler tidens tann. På den annen side er det omtrent det samme som på 80-tallet. Og det er vel kanskje bare det det er - en skikkelig nostalgi-tur.
10. White Stripes: "Icky Thump" (2007)/"Elephant" (2003)/"White Blood Cells" (2001) eller The Raconteurs: "Broken Boy Soldiers" (2006): Det går ikke an å komme utenom Jack White når man skal snakke om musikk på 2000-tallet.
11. Johnny Cash: "American III: Solitary Man" (2000): Det er vel å tøye reglene en god del å ha 11 plater på topp 10. Men siden jeg har tatt så mange forbehold underveis, får det gå. Tror det blir Tom Waits som ryker ut i så fall. American recordings serien handler om hva en produsent kan gjøre. Det er Rick Rubin som tok bort alt country-tullet og lot stemmen bære prosjektet.
    

Og nei, det blir ingen Bob Dylan album på min topp-liste. Mye fint, men det høres ikke ut som han mener det lenger. The Strokes "Is this it" (2001) er tidenes mest oppskrytte album og kommer heller ikke inn. Det gjelder forresten 93 prosent av tilsvarende gjenoppdage rocken-album. Som multer. Oppskrytt.

Moralen er: Det var bedre på 80-tallet. Og 90-tallet (Jeg håpet at "Remedy" med Basement Jaxx var på riktig side). Men det var ikke så galt på 2000-tallet heller.

Mikrofonstativet Venstre

Det er bruk for et liberalt parti i norsk politikk. Jeg har alltid hatt sympati for Venstres miljøengasjement og liberale holdninger. Etter valgnederlaget er det spennende å følge hvordan Venstre har tenkt å orientere seg. Nå vet vi litt mer om hva de har tenkt å gjøre i politikken for forskning og høyere utdanning.

De siste fire årene har det ikke vært en klage eller et problem som ikke Venstre har dratt fram, fargelagt og utbasunert. Gjerne mest mulig sausa sammen. Ut fra Trine Skei Grandes opptreden på gårsdagens Forskningskonferanse og i dagens spørretime ser det ut som de skal bruke samme metode i denne perioden: Alt som blir sagt ute i sektoren blir gjentatt fra Stortingets talestol - uten kritiske spørsmål eller kvalitetssjekk. Skei Grandes logikk i dagens spørretime på Stortinget var grei: Dersom noen i sektoren er misfornøyd med noe, så har de rett. Noen eksempler:

• Universitets- og høyskolerådet (UHR) er misfornøyd og mener det ikke er satsing på forskning og høyere utdanning. Vet Skei Grande noe om hvor mye det offentlige bruker på forskning i Norge? Svaret er 22,5 milliarder. Det tilsvarer 0,97 prosent av BNP og betyr at det bare er noe få land i verden som bruker flere offentlige kroner på forskning enn Norge. På tide å vite forskjell på budsjettet for forskning og budsjett for Universitet og høyskoler? (og der handler misnøyen først og fremst om at de ikke har fått frie midler. Regjeringen har prioritert studieplasser.)
• Forskerforbundet syns det kommer for lite penger til studieplassene, og har bedt universiteter og høyskoler om å "vurdere" om de skal ta i mot de nye studieplassene. Er virkelig Venstre enig i dette? Og hvordan mener Venstre at studieplassene skal finansieres? Støtter de ikke lenger systemet for å finansiere studieplasser?

Så langt tyder det på at Skei Grande har tenkt å videreføre Odd Einar Dørums linje om å rope høyest mulig og med flest mulig ord, uten å ta så nøye på det faktiske innholdet.

Hvor mange flere studenter blir det - og hvordan skal de få plass?

Norge er det landet i verden der det er minst etterspørsel etter arbeidstagere med lav utdanning. Selv om vi "leder", kommer dette bare til å forsterke seg i årene som kommer. Samtidig er store ungdomskull på vei ut av grunnskolen.

Som figuren viser, vil det bli over 100.000 flere i aldersgruppen 19-30 år i løpet av de neste 10 årene.

At vi "er på vei inn i kunnskapssamfunnet" er en slitt klisje - vi har vært dere lenge. Det ser vi klarest i at "studietilbøyeligheten" har økt år for år. Det er en stadig større andel av unge mennesker som tar seg utdanning utover grunnutdanningen.

Disse utviklingstrekkene - flere unge, økt etterspørsel etter arbeidskraft med høy utdanning, økt studietilbøyeligehet - peker tilsammen mot at flere mennesker søker seg til høyere utdanning. Økonomiske nedgangstider forsterker tendensen. I 2009 viste dette seg i at 10.000 flere ønsket seg plass i høyere utdanning. Prognosene fra Stortingsmeldinga "Utdanningslinja" (som skal behandles i Stortinget etterhvert) tilsier derfor at det skal bli mellom 20.000 og 80.000 flere studenter i løpet av de neste 4-5 årene. Spørsmålet er: hvordan skal alle få plass (og i denne omgang hopper jeg over utfordringen om å øke kvaliteten).

Hvordan få plass til alle?
Det er i grunnen tre måter vi må klare å få plass til alle:

• Kapasiteten ved høyskoler og univeristeter må økes. Det betyr at myndighetene må komme med bevilgninger til studieplasser, til bygg og til utstyr.
• Ledig kapasiteten ved høyskoler og universiteter må utnyttes. Det er ved alle universiteter og høyskoler kurs som er halvfulle, og rom som ikke er i bruk. For mange læresteder vil økt etterspørsel etter studieplasser igjen gjøre skolene til pulserende steder. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er dessuten lagt opp slik at lærestedene får utbetalt mye midler for hver student som avlegger studiepoeng. Systemer stimulerer derfor sterkt til å fylle opp kapasiteten.
• Studier i utlandet. Det kan også være en god løsning at flere tar utdanning i utlandet.

Utdanningsbølgen blir en hovedsak i årene som kommer.

Et veldig morsomt dyr: Skjoldkreps

Dette er et skikkelig morsomt dyr. Det er en såkalt Skjoldkreps (Notostraca). De tilhører klassen Bladfotinger (Branchiopoda), mens krabber og kreps og sånn tilhører klassen Storkreps (Malacostraca). Skjoldkreps finnes også i Norge - særlig i ferskvann nordpå.

Men det som er spesielt gøy er at man kan ha dem i akvariumet hjemme. På amerikansk kalles de for Triops og markedsføres som "dinosaurus-reker" og sånn. Dette skyldes at de har forandres seg svært lite på de siste 230 millioner årene. De kan kjøpes fra nettstedet triops.com. I følge min venn som har gjort dette, kommer det egg (som tåler uttørking), så legger man dem i vann, før de klekkes. De vokser fort og blir viss 2-3 cm lange. Praktisk nok lever de rundt tre måneder.

Da vi beundret disse skjoldkrepsene, la vi merke til at de liknet på Hesteskokrabbe (eller Dolkhale). Men dette er bare et (av mange eksempler på at de samme løsningene og designene dukker opp uavhengig av hverandre forskjellige steder i dyrerikets systematikk. Dolkhalen er nemlig del av den samme gruppen som innholder edderkoppdyrene. Det Hesteskokrabbene har til felles med skjoldkrepsene er at de har vært uforandret svært lenge - 150 milioner år.

Det dukket selvsagt også opp en rekke spørsmål om leddyrenes systematikk. Og for å oppklare dette en gang for alle: Leddyr (Arthropoda) er en "rekke". Det er det nest høyeste nivået i systematikken (under riket "Dyr"). Under leddyrene er det fire underrekker:

• Trilobittene (som er utdødd)
• Krepsdyr (som innholder blant annet krepser og krabber og reker og skjoldkreps). Krepsdyrene er stort sett i vann. Men det vanligste krepsdyret vi ser på land er skrukketrollet som lever under steiner.
• Uniramia (som innholder blant annet tusenbein og skolopendre og insektene)
• Chelicerata (som innholder blant annet hesteskokrabber og edderkoppdyrene)

Hvis noen har et akvarium til overs er det bare å si fra.

Fakta og myter om statsbudsjett 2010 innenfor forskning og høyere utdanning

Statsbudsjettet innenfor forskning og høyere utdanning har fått en usedvanlig negativ mottakelse - mer enn det er grunnlag for. Det er tre hovedområder som må prioriteres i statsbudsjettet:

1. Et godt forskningsbudsjett
Her er det levert et meget bra budsjett: Økning på 1,7 mrd, Offentlig BNP-andel på 0,97
Det har vært levert gode budsjetter på forskning over flere år. Også i år var veksten meget sterk. Det er heller ingen som faktisk har kunnskap om feltet som har utfordret regjeringen på forskningssatsingen (Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Trine Skei Grande (og Klassekampen) har alle sausa sammen forskning og høyere utdanning.). To positive tiltak er 350 millioner i økning til klimaforskning og dobling av midlene til vitenskaplig utstyr fra 140 mill i 2010 til 280 mill fra 2011.

2. Et budsjett for høyere utdanning som har prioritert studieplasser.
For universitetene og høyskolene har hovedprioriteringen vært å skaffe plass til nye studenter. Det brukes det i overkant av 300 millioner på. I tillegg brukes det 100 millioner på bedre lærerutdanning og 50 millioner på samarbeidstiltak mellom læresteder. Problemet er at hovedkravet fra sektoren har vært økte rammebevilgninger uten noen binding (basisbevilgning). De har hatt et krav på 1 milliard til dette formålet. Da er det misnøye med å få midler som er øremerket.

3. Et budsjett for studentvelferd på det jevne
Det var ikke lovt 11 måneders studiestøtte i Soria Moria 1, og alle i sektoren har visst at det ”neppe” ville komme i dette statsbudsjettet. Her skyldes tydeligvis mye av misnøyen at dette kravet heller ikke nådde fram i forhandlingene om Soria Moria 2.
Har det kommet 1000 nye studentboliger og prisjustering av studielånet.

Sterke reaksjoner
Styrken på reaksjonene fra sektoren mener jeg det ikke er grunnlag for. Forskning er en desidert vinner, og det brukes betydelige midler til universiteter og høyskoler. Å ikke øke noe er ikke det samme som å kutte....

Hvordan forstå Soria Moria 2 for forskning og høyere utdanning

Forskning og høyere utdanning er områder det alltid vil være nødvendig å sloss for å få gjennomført politikk. Grunner er enkel: Det er ingen som dør om vi ikke forsker. Det er er ingen som kan se at forskning ikke blir gjort. Folk vil fortsatt ha jobb selv om de ikke kommer inn på høyskolen de vil eller universitetet de ønsker. Det krever derfor innsats for å fremme forskning og høyere utdanning i kamp med presserende og synlige saker.

I årene som kommer er det særlig to utfordringer som må møtes:
Flere i høyere utdanning: I løpet av de neste 10 årene vil det kunne komme opp mot 50.000 flere studenter til høyskoler og univeristet. De må få plass samtidig som kvaliteten økes.
Fortsatt forskningsvekst: Den gode veksten som har vært i forskning må fortsette.

Hvordan passer Soria Moria inn i dette bildet?

Det er mange typer formuleringer i Soria Moria 2:

• Dersom det står konkrete og forpliktende formuleringer, kan man regne med at tiltakene blir gjennomført. Men man kan kan ikke være sikker. For det første klarer ingen regjering å gjennomføre alt de setter seg fore. For det andre er det motstridene interesser. Tiltak som ikke har noen advokater kan risikere å ikke bli gjennomført.
• Positive, men ikke konkrete formuleringer: Disse må forstås som grunnlag for å få gjennom politikk. At saken er omtalt i Soria Moria er nærmest en forutsetning for å kunne få saker gjennom i regjeringen som helhet.
• Saker som ikke står omtalt vil være svært tunge å få gjennom.

Innefor forskning og høyere utdanning er det få tallfestede og konkrete løfter. Derimot er det gode generelle formuleringer både innenfor høyere utdanning (for eksempel å øke antall studieplasser og å øke basisbevilgningene) og forskning (for eksempel å øke bevilgningene i tråd med forskningsmeldinga og å lage en plan for å redusere midlertidigheten i akademia). Når det gjelder områder som ikke er med er det bare ett som er viktig: forslaget om å utvide studiestøtten til 11 måneder. Ungdomspartiene og studentorganisasjonene gjorde en sterk innsats og fikk det inn i alle partiprogrammene bortsett fra FrPs (og Aps formulering viste seg å ikke være helt til å stole på heller). Likevel nådde ikke saken opp i regjeringsforhandlingene. Det er bare å være ærlige - det vil ikke bli lett å få gjennom dette forslaget i neste periode. Det kan være nødvendig å endre strategi for å bedre studiefinansieringen.

Jeg tror det grunn til å feire de gode formuleringene i Soria Moria 2, framfor å grave oss ned i den ene saken som ble tapt. Regjeirngsplattformen innebærer et godt grunnlag for å jobbe videre med forskning og høyere utdanning i neste periode. Det må fortsatt kjempes for hver krone, men det er ingenting som stopper oss.

SV undervurdert i utenrikspolitikken

I dag la regjeringen fram sin nye regjeringsplattform.
Personlig syns jeg SV har oppnådd mye - tatt i betraktning at vi er et lite parti som gikk tilbake ved valget.

Syns det er spesielt spennende å se på kapittelet som omhandler utenrikspolitikk. På dette feltet har alltid SV stått helt isolert. Nå står det formuleringer om nordisk samarbeid, om sivilt engasjement i krigsområder, mulig nedtrapping av innsatsen i Afganistan, om menneskerettigheter, kvinner og kontroll over våpeneksport. Til og med vår deltagelse i NATO-operasjoner stilles det nå politiske krav til.

Det er sjelden snakk om dette, men det er kanskje ikke noe område som ser mer dramatisk anerledes ut fordi SV er med i regjering enn om vi ikke hadde hatt en hånd på rattet.

Har Venstre fått med seg at det har vært valg?

SV og Venstre har mange felles syn og prioriteringer i politikken. Begge partier prioriterer miljø svært høyt, begger partier satser på kunnskapg og begge partier er rimelig liberale og opptatt av å beskytte individet.

Det er derfor veldig forståelig at Venstre la opp valgkampen sin for å rappe velgere fra SV. Det jeg derimot syns var irriterende, var at Venstre brukte en hver anledning til å skjelle ut, mistenkeliggjøre og anklage SV for å svikte de omtalte sakene. Jeg mener og tror at SV var noe mer generøse. Jeg håper i hvert fall det. Vi anerkjente at Venstre ønsket å stoppe oljeaktivitet i Lofoten og Vesterålen, og trakk aldri i tvil at de ville jobbe for dette om det hadde blitt regjeringsskifte.

Nå fortsetter Trine Skei Grande som om det ikke har vært et valg. Hun fortsetter å mene at SV har "abdisert" i asylpolitikken, og hun "krever" forskningsløft.

Jeg har sympati og respekt for Venstre. Jeg tror Venstre hadde tjent på litt mer generøsitet overfor SV også. I hvert fall mellom valg...

Basisbevilgninger: Noen dilemma

Å øke basisbevilgningen har vært fremmet som krav fra mange aktører og fra mange hold. Det likevel et par dilemmaer knyttet til å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler:

1. Vil økt basisbevilgning øke handlefriheten for universiteter og høyskoler?
Det er det ingen garanti for. Til nå har universiteter og høyskoler alltid brukt økte basisbevilgninger til å finansiere deltagelse i flere eksternt finansierte prosjekter og/eller til å ansette flere personer. Det er grunn til å tenke at universiteter og høyskoler til enhver tid vil bruke den basisbevilgningen de har til å "strekke strikken" så langt det er mulig.

2. Vil økt basisbevilgning føre til bedret undervisning? Statistikken viser at det forskningen som har vunnet fram de siste årene. Universiteter og høyskoler har brukt 400 millioner mer til forskning i 2007 enn det man antok på forhånd.

Spørsmålet blir: Hva skal vi oppnå med økte basisbevilgninger? Er det andre virkemidler som virker bedre?